Det er ikke lenger nok å sladde fiskebildene dine. Moderne teknologi har nå blitt en del av enkeltes taktikk for å spore opp de gode fiskeplassene til andre. Bare spør rogalendingen Arild Stangeland.

Av: Endre Hopland

Søndag postet Stangeland et meget speselt innlegg i Facebook-gruppen Fluefiske i Rogaland. Nokså sjokkert hadde han nemlig funnet en iPhone med sporingsutstyr tapet fast under bilen sin. I innlegget viser har til at folk i gruppen har fleipet med å feste GPS-utstyr på bilen hans, etter at han ved en rekke anledninger har postet bilder av flott ørret fra et hemmelig vann. At noen faktisk skulle gjøre alvor av fjaset hadde han likevel aldri trodd.

– Etter litt detektivarbeid fant jeg ut hvem som eide telefonen, og det var et medlem av Facebook-gruppen. Etter en samtale med administrator er vedkommende slettet. Vi har også sjekket med politiet, som sier dette er alvorlig og må anmeldes straks. Dette skal jeg også gjøre, skriver Stangeland i innlegget sitt.

Overfor Stavanger Aftenblad utdyper 52-åringen historien. Han er ikke videre imponert over frekkheten som er vist i dette tilfellet.

– Jeg føler meg invadert, omtrent som å ha hatt innbrudd i huset, sier Stangeland til Aftenbladet.

Han kan videre fortelle at vannet noen tydeligvis så desperat vi vite hvor finnes, er privat og ikke åpent for fiske for alle. Stangeland og to kamerater har imidlertid tillatelse til å fiske her, og har kost seg med de store ørretene som finnes her i flere år.

Ifølge Stangeland var torsdag i forrige uke sist gang han besøkte vannet. Han har funnet ut at iPhonen ble festet under bilen hans fredag, så hele sporingsforsøket rant uansett ut i sanden. Nå ender det altså med politianmeldelse i stedet.

The post Fluefisker forsøkt sporet på vei til hemmelig vann appeared first on Hooked.

NM I Fluekasting ble som i fjor avholdt på nyoppussede Holmendammen. Her er highlights fra dag 1 (ørret lengde og presisjon) og dag 2 (sjøørret og laks lengde). Enjoy!

Dag 1:

Dag 2:

Les også: Resultatlistene for NM i fluekasting dag 1 og dag 2

The post NM i fluekasting i levende bilder appeared first on Hooked.

Fluestengene VMB CTX ser dagens lys som en konsekvens av at Villmarksbutikken AS har sett behovet for en stang av høy kvalitet som også kan være oppnåelig for folk flest når det kommer til pris.

Av: Endre Hopland

Stangen som nå er utviklet ville normalt sett kostet opp mot 4000 kroner, men Villmarksbutikken klarer nesten å halvere denne summen. Stangens aksjon er designet av Kim Skjerve, og er laget med tanke på lette presentasjoner og kjøring av stor fisk på tynne fortommer.

Den har en såkalt parabolsk aksjon, noe som gjør at den ved riktig bruk rett og slett gjør som den blir fortalt. Det blir med andre ord få overraskelser under praktisk fiske. Stangen kan ellers klassifiseres som medium fast, med en myk topp som hjelper til med de trangeste linebuktene.

– VMB CTX er ingen utpreget stang til underhåndskast, men til overhodekast kommer den til sin fulle rett. Her får du virkelig følelsen av full linekontroll. Vi har lagt en grå, ungrinded finnish, med fire perleblå surringer på den nederste delen, mens resten svarte. Dette er rett og slett for at stangen skal være lett gjenkjennelig. Stangen føles ellers lett i hånden, og korken er av ypperste kvalitet, sier Kim Skjerve hos Villmarksbutikken til Hooked.

Stangen, som er ni fot lang og i klasse 5, er firedelt og leveres i en stangtube flere dyrere stenger kan være misunnelig på, nemlig svart aluminium. Prisen er som nevnt hyggelig, bare 2499. Dette er ikke mer enn en helgehandling eller to i en vanlig husstand, og med feriepenger på vei på konto er det absolutt håp.

– Det er kun laget 100 stenger av VMB CTX, så her gjelder det å være tidlig ute, sier Skjerve til Hooked.

The post Høy kvalitet – rimelig pris appeared first on Hooked.

Nyt denne godbiten fra ArcticSilver Innovation.

The post Nydelig video fra ArcticSilver appeared first on Hooked.

Det norske landslaget i fluefiske er nå innlosjert i Jajce i Bosnia. I morgen starter det offisiele testfisket, og torsdag er det alvor.

Av: Endre Hopland

De norske landslagsguttene har vært på plass i Bosnia i en god uke nå, og i går var altså endelig den offisielle åpningsdagen her.

– Dagen gikk med til å innlosjere oss på VM-hotellet, der alle ble registret og deltok på pressekonferansen. Vår kaptein og manager har også deltatt på sitt første kapteinsmøte, hvor også den svært spennende trekningen fant sted, meldes det fra Bosnia.

Den tradisjonelle åpningsseremonien fant sted tirsdag kveld, etter at alle landene hadde gått i tog og vist frem sine flagg. Trekningen for nordmennene gikk som følger (område/rekkefølge i parentes): Gruppe A: Cato Rene Vivelid Monsen (Pliva, Vrbas, Lake, Sanica, Sana) Gruppe B: Erlend Vivelid Nilssen (Sana, Pliva, Vrbas, Lake, Sanica) Gruppe C: Erik Eikre (Sanica, Sana, Pliva, Vrbas, Lake) Gruppe D: Karl Stian Tafjord (Lake, Sanica, Sana, Pliva, Vrbas) Gruppe E: Joaquin Santana (Vrbas, Lake, Sanica, Sana, Pliva).

1 of 8

Her finner du det øvrige programmet for VM. Vi kommer tilbake med flere oppdateringer fra Bosnia etter hvert som mesterskapet går seg til.

The post Fluefiske-VM er i gang appeared first on Hooked.

Det norske landslaget i fluefiske gjør det så langt tålig bra i VM i Bosnia. Andre fiskedag har nettopp startet, og de norske karene starter dagen på en 17. plass.

Av: Endre Hopland

Etter å ha droppet det offisielle prøvefisket onsdag, var det norske landslaget klare som egg da startskuddet for første fiskedag gikk i går morges. Alle fiskerne var gjennom to økter hver, en om morgenen og en om kvelden, men fisket var absolutt varierende.

– I dagens første økt fisket Cato René i Pliva, Erlend i Sana, Eikre i Sanica, Karl Stian i Lake og Santana i Vrbas. Etter første økt var Norge på 15. plass totalt med 17180 poeng, mens Portugal raskt tok ledelsen tett etterfulgt av Spania og USA, meldes det fra Bosnia.

Les også: Fluefiske-VM er i gang

Individuelt var Erik Eikre beste nordmann sammenlagt på en forløpig 36. plass. Cato René Vivelid Monsen havnet på sin side på en 11. plass i sin gruppe med seks fisk, der beste fisker hadde 22. Erlend Vivelid Nilssen havnet på 15. plass.

– Erik Eirke lå på 8. plass i sin gruppe med 17 fisk, der beste hadde 38 fisk. Karl Stian Tafjord fikk ingen fisk i sin gruppe, sammen med tretten av de andre deltakerne. Beste fisker i sin gruppe fikk fem fisk. Joaquin Santana lå på 12. plass i sin gruppe, med en fisk, der 1. plass fikk 21 fisk, meldes det fra landslaget.

1 of 15

The post Norge på 17. plass etter første fiskedag appeared first on Hooked.

Fluefiske-VM i Bosnia er over, og med 50 120 poeng plasserte de norske landslagskarene seg på en 19. plass totalt.

Av: Endre Hopland

Fluefiske-VM i Bosnia går ikke inn i historiebøkene som noen høydare for det norske landslaget, men det har mest med opplegget i arrangørlandet å gjøre. Fra Balkan meldes det om elver fulle av kloakk, bleier og dritt, ekstremt ujevnt fordelte fiskesoner og ytterst tvilsom måling og innmelding av fisk. Slikt gir unektelig et verdensmesterskap en stygg ripe i lakken. Nordmennene trekker likevel frem noen lyspunkt.

– Etter siste økt i VM 2015 ender vi på på en 19. plass totalt. Det som kanskje er mer overraskende er at de nasjonene som tradisjonelt ligger øverst på resultatlisten, også har dårlig sluttresultat, melder landslagskaptein Cato Vivelid Nilssen.

1 of 9

– Som et lyspunkt i mesterskapet, tross dårlige soner, klarte yngstemann på laget å levere fisk i hver økt. Cato René Vivelid Monsen plasserte seg som beste nordmann på 65. plass. Dette lover godt for de neste årene og VM 2016 i USA, legger Vivelid Nilssen til.

Her er sluttresultatene fra fluefiske-VM i Bosnia:

The post Norge endte på 19. plass i fluefiske-VM appeared first on Hooked.

Turen til Island nå i vår ble minnerik for Fredrik Svendsen og co. Svær røye og vanskelig ørret er sentrale stikkord. Fredrik forteller:

«Det var oktober i 2014 eg fikk en telefon , i andre enden var en mann eg aldri før hadde snakket med .. Han introduserte seg med navn å interesser, da han sa fluefiske var det som om eg hadde kjent han lenge .. Etter en kort samtale spurte han om eg var intressert i å bli med til Island å fiske Monsterørret, eg kjente rykket i høyre arm med engang å døgnfluene svermet i hodet mitt , svaret ble ja !

Etter noen intense timer på google fant eg ut at det fantes ingen døgnfluearter på island, men det måtte da gå ann å fiske tørt fordet om tenkte eg ! Eg logget inn på Facebook å søkte etter Grupper som handlet om fluefiske på island, eg fikk fort kontakt med både gammle kjente å nye å håpet om å fange Monsterørret på tørt i Mai fikk seg en liten knekk, men ikke verre enn at eg lurte meg sjøl til å ikke tro på de .. Det finnes en god del myggtyper der, samt vårfluer .. Men de fleste bruker tunge streamere eller Nymfer ! Åpner du mine fluebokser finner du ikke en eneste nymfe, å heller ei streamere .. Noe må gjøres, drar ikke til Island uten å ha sjangs på fisk ..

Eg ringte min gode venn Lasse Pevik å spurte om dette var noe han kunne tenke seg å være med på, han var på gli med engang Han sto for fluebindingen av streamere å nymfer å eg punget ut ..

3 Mai 2015 var avreisedato, eg hadde vært klar i 6 mndr.. Men nå var sekken pakket å vi var på vei mot flesland flyplass ..

Nå var det bare å finne rette “Gaten” å sette seg på flyet .. På flyplassen på Island ble vi møtt av 2 Guider fra Bergen Aktiv , vi satte oss inn i Monstertrucken å peisa avgårde mot Hella, her skulle vi bo på WestRanga Lodge 30 meter fra Westranga elva ..

Etter et par timers kjøring var vi endeleg fremme, eg å Lasse skulle dele rom .. Ingen problem å dele rom med den karen, smilende å alltid like positiv som han er !

Klokka var ganske mye da vi annkom leiren, men vi var ivrige å hadde gledet oss så lenge at vi klarte ikke å motstå fristelsen, vi bare måtte på med vaderne å hoppe ut i elva, det var stiv kuling over elva, dette merket vi først da vi sto der med vann til knerne å denget med 9.6 fots stenger i klasse 6 å svære streamere .. Vi ble værende i elva et par timer før vi vendte tilbake å tok kveld ! Det var i morgen eventyret skulle starte

I Dag skulle vi starte i Galtalækur, en liten time unna , det blåste mye å vi visste ikke hva som ventet oss .. Da vi kom frem til Elva kjente eg meg igjen etter alle google rundene i vinter, hølen eg først såg var en god motivasjonskilde for resten av dagen, en pitteliten høl laget etter et lite fossefall med haugevis av gigaørret, eg listet meg opp på en kant for så å kikke ned i hølen, gud bedre meg for et syn

Etter en liten oversiktsrunde fra toppen gjekk eg ned å stilte meg i fossenedfallet å kastet ned i hølen , Lasse satte oppe bak noen trær å guidet meg til fisken

Etter 15 minutter uten hell ga vi oss her å gjekk i neste Høl, her var det Lasse sin tur å fiske å eg speide

Det ble ikke no fisk her i dag, dagen blåste rett å slett vekk i Galtalækur, så vi rigget sammen utstyret å dro til Thingvallavatn som er halvannen time unna .. Vi drog opp vel vitende om hva som fantes i dette vannet, Ørret som antagligvis ikke eksistere noen andre steder i verden, Monster ørret i haugevis .. Men ikke dermed lett å ta.. Det var 4 grader i lufta, minusgrader på nettene å vind , håpet dalte litt å litt etterhvert som vi denget fluene våre utover det store vannet, som faktisk mer minnte om et hav ..

Lasse derimot, han er Tørrfluefisker på sin hals, just like moi .. Men eg måtte bite i det sure eplet å kaste for å holde varmen ( Monsterørretten hadde sin innvirkning den å ) , Lasse fant seg en plass i en liten nedsunket grav, nesten som den perfekte skyttergraven for en liten kar

Etter en periode i speidergraven sin tok kulden knekken på han åsså, han måtte uti det iskalde vannet å starte bevegelsene som forhåpetligvis lure opp et Monster fra botten

Nei, det ble for kaldt dette her, vi drar hjemmover å legger morgendagens slagplan ..

Dagen derpå derimot skulle bli spennende, vi ventet med avgjørelsen om destinasjonen før etter frokosten, den avgjørelsen tok eg da guiden var noe nølende , vi drar til Varmao sier eg, eg hadde lest om denne elva i noen magasiner å på nettet selfølgelig, den inneholder flere varmekilder å har dermed mest sannsynlig høyere vanntemperatur, noe som burde passe bra for en ørretjaktende rogalending.. Vi kom frem til elva, gud bedre for en søt liten elv, i Norge kaller vi dette en større bekk. Det fantes partier som var som skapt for en tørrflue, men det fantes ikke insekter , ikke akkurat her Vi drog lenger ned i elven, forbi noen svinger å vips, en nydelig kulplignende greie i elva, sakte strøm , dyp , å glassklar .. Tor harald så den første fisken, rett etter en sving , i en renne på lys bunn sto der en stor røye, minimum 1.5kg tenkte vi .. Tor Harald slengte ut en nymfe, men den kom ikke dypt nok, på med en enda tyngre en, nå var den på perfekt dybde å på rett vei mot den altslurpende Røya, etter et par pefekte flyt tok røya nymfen, Tor Harald gjorde et litt tregt tilslag å nymfa var fri igjen … Røya sto like godt, men nå tok den ingenting lengre ! Eg lot han fortsette på den fisken å spaserte nedover mot der Lasse satt, han fisket tørrt på vakende ørret Da eg nærmet meg gjorde han tegn te meg om å trekke lenger unna å gå lavere imot han, det var først da eg nærmet meg eg forstod hva som var på gang her, en haug med fisk som patruljerte helt nederst i hølen, den glassklare hølen var som skapt for en hobbyfotograf på jakt etter akkurat dette ..Noen meget blanke Ørretter vaket etter mygg. Røyene var dominerende her, de var større, å de var flest !

Lasse tok 2 Ørretter på tørrt her, en meget liten en, å en på 8-900 gramm … Eg satte meg hundre meter nedenfor i en ny liten strømførende kulp, her sto det noen helt enorme røyer på dypet, noen lekende ørretter vaket rundtomkring i kulpen, men det var røyene som fanget meg ..Men eg skjønnte fort at røyene ville bli umulige å lure opp med en tørrflue, så eg satte på en nymfe å kjørte på , Røya kunne ikke brydd seg mindre om de kulehodede nymfene som kom seilende med strømmen, de var rett å slett ikke intressante nok !§ Streamer da, slengte på en streamer kalt “Black Ghost” , fortsatt ikke intressert ! Frustrert å rådvill søkte eg etter guiden for tips å råd, han var rådvill han å .. Lasse ga seg å valset nedover elven, eg gjekk oppover på motsatt side, midt i mellom der lasse å Tor Harald satt å fisket tidligere, nå såg eg fisken tydligere .. Slengte uti streameren noen ganger uten hell, men så sa det PAANG å en hylende lyd kom ifra snella mi , snøret føk ut i en fart eg aldri i mitt lange liv hadde opplevd før, oppstrøms , nedstrøms , overalt på “en to tre” , 5 minutter gjekk å gutta hadde fått med seg at eg hadde turens største på flua mi, de var alle ivrige etter å hjelpe både som fotograf å håver, å en guide som sto å hylte at eg måtte opp dit å ned hit å opp med stanga å pass deg for

lavasteinen , eg var ør i hodet lenge før fisken ga seg , men eg vant kampen å fisken ble håvet å veid før den fikk svømme videre 3.5 kg done deal .. 5 minutter etterpå smalt det igjen på flua mi, denne gangen tok det helt av å eg var sikker på at både stang å fortom skulle ryke, 4 kg blank Neste fisk havnet på flua til Tor Harald, men den røyk etter en en intens kamp .. Men dagen var ikke over , noen minutter etter slo røya til igjen på flua til Tor harald, men åsså denne røyk Mens han sørget over 2 tapte puddinger sørget eg for 3-0-0 ledelse, å denne gangen sleit lasse med å håve fisken, den var hele 5.2kg å et pukkelmonster uten sidestykke

Men nå var det Lasse sin tur, gutten som hadde en pers på flue på 1.4kg fra tidligere hadde noe stort på gang, ja det sa paang i stanga te Lasse nå, å gledeshylet hørtes antagligvis rundt hele øya, ja flaks at den ikke utløste vulkanutbrudd faktisk! Monster Røye nr 4 var på tatt å vekta lå rundt 3.5 kg , men det var bare nr 1 , Lasse endte opp med 4-5 til hvor alle var 3 til 5 kg

Men “HALLO” , hva skjedde med Tor Harald, han mistet jo 2 stykker rett etterhverandre å var knust i minutter, men det varte ikke lenge, han gledet seg selfølgelig over fangstene våre å fanget en bøtte med motivasjon, å det lønner seg ofte med motivasjon i bøtter for nå var det Tor sin tur

Tor Harald tok flere puddinger, men av en eller annen grunn har disse svømmt ut av minnebrikken min ! Uansett Gratulere gutta med Pers på flue Den siste Røya denne dagen uavhengig av hvem som skulle få den skulle bli dagens kompisbilde, gruppebilde av en lykkelig gjeng, at denne fisken skulle bli min var ren tilfeldighet, å at den i tillegg skulle være 87cm å 6kg blank var helt absurd …

Vi drog lykkelige hjem til lodgen, skuldrene våre var endelig ledige igjen, vi var avslappede å i strålende humør, vi sprettet sjampagne flaskene , whiskyen deretter, før Jon blund danset ærverdig på øyelokka våre !

Neste dag tilbringte vi i Tingvillir , vi kastet å kastet , men resultatløst fiskemessig !

Da var turen over å vi vender hjemmover, tusen takk for alt , Fantastisk opplevelse eg aldri ville vært foruten

Om 2 måneder reiser jeg å Lasse å Demir til Finnmarksvidda, i mellomtiden blir det lokalt fiske pluss en ny Islandstur i Juni Have Tigth Linez Out there ..»

Fredrik Svendsen driver bloggen Lundefluen, og det var her historien først ble postet. Har du en god fiskehistorie på lager? Ikke nøl med å dele den med oss. Tekst og bilder kan sendes til endre@hooked.no.

The post Den makalause fluetrioen på Island appeared first on Hooked.

Birger Hokholdt (35) fra Kragerø har fått mye fin laks og sjøørret opp gjennom årene, men hans livs fisk tilhører Dicentrarchus-slekten og tok en 13 centimeter lang tobisimitasjon i Vest-Agder i forrige uke.

Av: Endre Hopland

Hokholdt fisket sammen med en kamerat da drømmefisken hugg, og stedet han fisket på ligger såpass vanskelig til at han tror folk flest ville latt være å vete snøret her.

– Vi måtte vade ut i mye gammel tang og tare, men vi skulle ut til dett stedet. På vei ut på plassen så vi også noen store ørretrygger, så det var ikke snakk om å snu, sier Hokholdt til Hooked.

Vel ute på plassen fisket Kragerø-mannen først over en grunne på rundt halvmeteren, og allerede på første kastet smalt det på noe han ikke helt skjønte hva var. Fisken var veldig tung å hanskes med, men da fiskeren glapp fluesnøret ut av hendene, forsvant fisken like fort som den hadde hugget.

– Jeg skjønte ikke helt hva som skjedde, men like etter så jeg en stor bølge og tok et nytt kast. Da merket jeg ingenting, men på neste kast igjen, mellom to store steiner som stakk opp av sjøen, kom det en ny stor bølge etter fluen. Jeg stripet med begge hender, og fluen hadde stor fart, men fisken tok den igjen og snappet den. Da jeg løftet stangen forsiktig kjente jeg mye tyngde, og så kom det enorme plasket, forteller han.

På dette tidspunktet ante ikke fiskekompisene hvilken fisk Hokholdt faktisk hadde kroket, men at den var stor var det ingen som helst tvil om.

– Jeg kjørte fisken hardt, da det er mye steiner på stedet, men så satte den av sted i et utras som ikke lignet grisen. Heldigvis klarte jeg å stoppe den, få den opp i vannflata og holde den der, forteller han.

Fiskekameratene trodde lenge det dreide seg om en stor sjøørret, men fiskens tynne halerot tilsa i så fall støing. Tempoet og kondisjonen på fisken vitnet derimot om noe helt annet.

– Etter åtte-ti minutter ropte fiskekompis Patrik, som stod litt lenger ute enn meg at dette var en monsterhavabbor. Da mistet jeg fullstendig kontoll over beina mine. Jeg kikket faktisk ned på dem, og de var fullstendig gele. Til slutt fikk heldigvis Patrik håvet fisken, og da var jeg så glad at jeg ikke helt visste hva jeg skulle gjøre, sier storfiskeren til Hooked.

Havabboren ble veid til meget pene 3,4 kilo, fordelt på 74,5 centimeter. Med 0,30-fortom og mye stygg vegetasjon og stein på fiskeplassen, ble kampen av det nervepirrende slaget. Sjøørreten på 3,3 kilo han fikk i våres blekner ifølge fangstmannen selv sammenlignet med havabboren.

– Jeg har aldri fått havabbor tidligere, så denne fisken overtgår alt. Dette må være den råeste fisken en kan oppleve på flueutstyr her til lands. Jeg har snakket med mange ivrige abborjegere, og de fleste sier at august er den beste tiden for å lykkes, så folk må bare utnytte sommeren godt, sier Hokholdt til Hooked.

The post – Denne fisken overgår alt appeared first on Hooked.

(Video: ArcticSilver Innovation)

I en helt ny filmdagbok fra ArcticSilver, er nå første del ute. Filmen omhandler essensen i det å ha en stor lidenskap for fluefiske og samtidlig være familiefar. Filmen er regissert og postprodusert av Joachim Korsgaard Bruun i ArcticSilver. Ta en kikk da, vel.

The post ArcticSilver-diaries, del 1 appeared first on Hooked.

Å få ørret på over fire kilo på tørrflue er alle fluefiskeres våte drøm, men også så og si umulig. I sommer har likevel Tor Ola Dehli (38) fra Hadeland klart kunststykket, og det attpåtil to ganger.

Av: Endre Hopland

Ørreten er uten sidestykke Norges mest populære fisk, og det er egentlig ikke så rart. Den er tallrik, utbredt over hele landet og et skikkelig rovdyr som lar seg friste av både sluker, wobblere, våtfluer, tørrfluer og naturlige agn. Dessuten er fisken pen å se til, sterk og ikke minst nydelig som mat.

Å få den gjengse småørret til å bite er vanligvis ingen kunst, men etter hvert som fisken vokser seg stor, blir den vanskeligere og vanskeligere å komme på talefot med. Spesielt om en sverger til tørrfluefiske. Ørreten blir nemlig ikke virkelig stor dersom dietten utelukkende består av insekter, og en fisk som passerer tre kilo vil i de aller fleste tilfeller være en skikkelig predator som primært livnærer seg av mindre byttefisk.

Når insektsklekkingene finner sted om våren, sommeren og høsten, hender det likevel at også de store fiskespiserne tar del i etegildet. Insekter er tross alt næringsrike, selv om munnfullene er små. Det er når dette skjer enhver fluefisker ønsker å være innen kastehold for slurpevakene, men det er slett ikke alle som får oppleve dette hver sesong. Ofte kreves det enormt mye tålmodighet for å lykkes, men er du dyktig nok, heldig nok og ikke minst sta nok, kan likevel belønningen bli minner for livet. Bare spør Tor Ola Dehli.

Les også: Kjempeørret fra Femundsmarka

– Tidligere i sommer tok jeg en drømmeørret på 4250 gram på tørrflue, og jeg kunne ikke i min villeste fantasi forestille meg at den persen ikke skulle holde mer enn noen uker. Men slik skulle det altså bli, sier den allsidige sportsfiskeren og jegeren til Hooked.

På sin egen nettside, www.storfangst.no, kunne Dehli nylig fortelle om en toukers fjelltur utenom det vanlige. Målet var å treffe klekkingen til Norges største vårflue, Prygnea grandis, men slik gikk det ikke i det hele tatt. Iskald vind fra nord og temperaturer under ti grader er ikke slik det norske sommerfjellet skal være, og når en bare har havregryn, pasta og vann å kose seg med i teltet, er det nok ikke fritt for at en begynner å lure på seg selv både en og to ganger. Men så var det dette med staheten da. Og ikke minst belønningen.

– Et par dager med sparsommelig klekking av marginata i et lite fjellvann, gav noen slanke fisker opp til 1,8 kilo, men det tok ikke helt av. Når en er på tur i 14 dager, dukker det likevel opp muligheter. Med så mye tid til rådighet vil på et eller annet tidspunkt vinden snu eller løye litt. Denne gangen var det fire timer med sønnavind, sol og kanskje tosifret antall plussgrader som gjorde susen. Dette første til en liten fjærmyggklekking i en bakevje, noe som reddet to uker i fjellet, sier han.

Les også: Møt ørretbomsen

Utstyrt med en Daddy Longleg bommet Dehli først på alle slurpevaks sure gamle bestemor. En halv time senere dukket det opp et svært ørrethode under den samme fluen, og da kroken fikk feste i fiskekjeften, skjønte fiskeren at nå var det alvor.

– Jeg gikk inn i et modus der alt handlet om meg og fisken, og om å konsentrere seg om å gjøre alt så riktig som mulig. En liten feil som å holde for lenge på sveiven når fisken drar andre veien, la den komme for nære kvister i vannkanten eller sveive for sakte når den kommer i full fart mot deg, kan være nok for at fisken vinner kampen, forteller han.

Kampen med den svære ørreten ble lang. Med 0,16-fortom måtte nemlig fisken kjøres forsiktig, og fiskeren selv anslår at det gikk 25 minutter før han fikk spadd den fantastiske fangsten opp i håven.

– Det er vanskelig å si sikkert når man er alene, men det var en nokså udramatisk fight, på en fin plass i elven uten kvist og store steiner eller fare for at den skulle gå utfor noe brekk. Det var bare å være tålmodig og håpe at kroken satt bra. Det gjorde den heldigvis, sier han til Hooked.

Vel inne på land ble ørreten veid til fantastiske 4950 gram, fordelt på 74 centimeter.

– En feilfri skapning med farger, prikker og en kondisjon som får en til å skjønne fascinasjonen så mange av oss har for denne arten. 14 dager med kaldt teltliv og gåing er glemt når en får en fisk som dette, forsikrer han.

Les også: Storørreten gjenoppstod etter 50 år

Tor Ola Dehli er et kjent navn i det norske sportsfiskemiljøet, og selv om han er en allsidig fisker, legger han ikke skjul på at stor ørret på tørrflue alltid har vært det han har satt høyest.

– En femkilos ørret på tørt har likevel ikke vært noen drøm for meg før de siste par årene. Til det har noe slikt virket for urealistisk. Jeg fisker alt mulig og med alle metoder, og tørrfluefiske er favoritten, men jeg har stort sett fisket på steder der det ikke lever ørret på over fem kilo. Da har det jo ikke vært noe poeng å drømme om en slik fisk, heller, sier han.

De siste tre-fire årene har han likevel gradvis satset mer og mer seriøst på større ørret, og i fjor vinter fisket han tre måneder på New Zealand. Resultatet ble 150 ørreter over to kilo, noe som naturlig nok gir en helt unik erfaring i det å fighte og jakte stor og sky fisk.

– Jeg er helt sikker på at jeg dro fra New Zealand mye bedre rustet til den videre jakten på storfisken her hjemme, men det er ingen tvil om at jeg har hatt en eventyrlig flyt i sommer, med fire ørreter over tre kilo på tørt. At det har blitt to fisker over fire kilo er egentlig helt uvirkelig, forteller han.

Det å ha landet ørret på nesten fem kilo på tørrflue, i Norge, beskriver han som en voldsom miks av følelser.

– Øyeblikksgleden og adrenalinet når fisken endelig ligger i håven, og lettelsen over å nå et mål man så vidt har begynt å tro skal være mulig å nå. Man føler seg privilegert og ydmyk over å få lov til å få et møte med en slik utrolig vakker fisk, alene og i slike omgivelser. For å bruke litt store ord, så har man en total indre ro i kroppen når man ser fisken gli ut av hendene sine og ut i elva igjen etter fighten. Det er ubeskrivelig, sier han til Hooked.

Les også: Johnny fikk kjempeørret

Akkurat hvor drømmefisken ble tatt forbli hemmelig, men Dehli røper så mye som at han fisket nord for Dovre, et stykke fra E6.

– Når det er sagt finnes det mange elver der sjansene for en femkilos er mye større enn der jeg fisket denne turen. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi forestilt meg noe slikt i den elven der, da det var i innsjøer jeg kanskje håpte på å treffe en skikkelig kubbe. Innsjøer med fisk over fem kilo finnes mange plasser, men man skal selvsagt være der på en av de få dagene i året da slike giganter tar insekter i overflaten. Da trenger man enten litt flaks eller mange uker fri og god tålmodighet mens man ligger i teltet og venter på klekkinga, forteller han.

Kjempeørreten kommer ellers langt opp på Dehli sin liste over toppfangster, men det er en markfisket laks på 20,5 kilo som fremdeles troner på toppen.

– De to største ørretene i sommer går nok inn på en delt andreplass på listen. En tarpon på 50 kilo på flue, black marlin på 250 kilo, Giant trevally over 30 kilo på popper eller fire ørreter over fire kilo på tørt på tre dager i en nydelig elv på New Zealand er også fisk som huskes godt, men fisk tatt i Norge rager alltid høyest for min del, sier han til Hooked.

The post Sjekk Tor Ola sine enorme tørrflueørreter appeared first on Hooked.

(Video: Fishspot.no)

Bli med kjentmann og fluefisker Jan Lillestu på noen dagers tur i Femundsmarka. Videoen ble ført publisert hos Fishspot.no.

The post Bli med på fisketur i Femundsmarka appeared first on Hooked.

Helgen 15.-16. august arrangerer Rena Fiskecamp nybegynnerkurs i fluefiske for damer. Det er fortsatt et par ledige plasser, så her gjelder det å være om seg.

Av: Endre Hopland

Kursinstruktør denne helgen er ingen ringere enn Jon-Erlend Sundnes, kjent som en svært habil fluefisker og fluebinder. Selve programmet for helgen starter klokken 09.00 lørdag morgen. Her blir det en kjapp gjennomgang av hva helgen kommer til å bringe med seg, en presentasjon av deltagere og en del praktisk informasjon.

Videre følger klargjøring av utstyr, mens resten av tiden frem til lunsj går med til grunnleggende kasteteknikk inne på området til Rena Fiskecamp. Etter lunsj blir det praktisk fiske med instruksjon, og på kveldingen er det felles grillmiddag på campen.

Søndag står repitasjon av kasteteknikk og praktisk fiske med instruksjon på programet før lunsj, mens det blir fritt fiske etter matpausen. På ettermiddagen oppsummeres kurset. Deltakerne må selv holde grillmat, mens campen sørger for varm grill.

– Kursavgiften er på 749 kroner per deltaker, og påmeldingen er bindende. Dette må jo være et supert gavetips til en som går med en fluefiskedrøm i magen, eller rett og slett en gave til deg selv, sier Sundnes til Hooked.

For mer informasjon og påmelding hjemmesiden til Rena Fiskecamp, eller send en PM til arrangørene via dere egen Facebook-side.

The post Inviterer til fluefiskekurs for damer appeared first on Hooked.

Det er blitt vår og fluebindersesongen er litt på hell for mange idet en ny fluebinderbok på norsk ser butikkhyllene.  Den har vært annonsert en stund, men har nå endelig kommet.  Det er Barry Ord Clarke sin bok Fluebinderens Bibel – Sjøørretfluer som er sluppet fra trykkeriet.

Av: Kjell Karlsen, Atelier Gabrielsen

Det er med stor forventning jeg begynner å bla i denne boken som er en oppfølger til Barry sin forrige bok som også het Fluebinderens Bibel, men som da omhandlet ørretfluer.  Førsteinntrykket er at dette er en gedigen bok, om ikke i fysisk størrelse, så i delikat utførelse og med fantastiske bilder som er standarden gjennom hele boken. Ingen er vel bedre enn Barry til å fotografere fluer og ikke minst step by step-instruksjoner.

Til å begynne med blir jeg derfor bare sittende og bla og se på bilder.  Bildene av fluene og hvordan de lages er så informative og sylskarpe at kommentarene nesten er overflødige.  Det er presentert 54 ulike fluemønster, både klassikere som Mickey Finn og Woolly Bugger og mer ukjente og moderne fluer som Proppen og The Hoodlum, for å nevne noen.

Boka begynner med en presentasjon av Barry og hans bakgrunn som fluefisker og fremfor alt sjøørretfisker. Videre presenteres vi for bindematerialer, og her har forfatteren konsentrert seg om å presentere bindetråd, Uv-lim og Uv-materialer basert på fiskens syn. Denne delen er lettfattelig og grundig forklart, men jeg kunne personlig ønsket meg litt mer om andre materialer også, selv om mye presenteres i selve fluemønstrene.

Sjøørretens naturlige byttedyr har også fått sin plass, med gode bilder og god beskrivelse av hvordan de lever og hvor vi finner dem. Et fint og meget informativt kapittel.

Så det viktigste, fluebindingen og fluemønstrene. Her finner du fluemønster som passer både for nybegynneren og den mer erfarne fluebinder. Om fluebinding er et nødvendig onde for deg for å kunne utføre fisket, så finner du mange fluer i denne boken som består av få, enkle materialer og bindeteknikker. Om du i motsatt fall koser deg med fluebindingen og får inspirasjon av estetisk flotte fluer og tar utfordringen, får du også det mellom permene. Alt er fotografert som bare Barry kan det, og med fantastiske bindebeskrivelser. Alle fluene er også presentert med en liten historie, fisketips og forslag til variasjoner.

Om jeg skal pirke på noe med denne boka, er det først og fremst et personlig ønske om litt mer informasjon om flere materialer og fremfor alt kroker. Kroker er stadig et diskusjonstema, og kunne vært viet litt plass.

Ellers ble jeg bortskjemt med Barry sin forrige bok når det gjelder innbindingen.  Dette er bøker som vi gjerne bruker på bindebenken mens vi binder fluer, og Barry sin forrige bok hadde en spiralinnbundet rygg som gjorde den helt genial når en hadde den oppslått og bladde i den mens man fulgte bindebeskrivelsen.  Boka ble liggende åpen og flatt.  Dette hadde jeg også ønsket meg i denne oppfølgeren. Men alt i alt så er dette en meget flott bok på 232 sider, fullspekket med fantastiske flue/fluebinderbilder og gode beskrivelser. Den er lett å finne frem i og den inspirerer.

1 of 4

Lest: Fluebinderens bibel – Sjøørretfluer

Forfatter: Barry Ord Clarke

Utgitt av: Vega Forlag

Sider: 232

The post En bok som lever opp til navnet sitt appeared first on Hooked.

(Video: Dryflyliving)

Gutta i Dryflyliving tilbrakte en julihelg i Eksingedalen, med nydelig vær og fiske i Ekso. Her er resultatet.

The post Dryflyliving i Ekso appeared first on Hooked.

(Video: Mats Fjeldstad)

Til tross for at hun bare er ni år gammel, er Aurora Fjeldstad inne i sin tredje sesong som fluefisker. Denne vesle videoen er det storebror Mats Fjeldstad  som har satt sammen, og at vi har med en potensiell fremtidig storfisker å gjøre, er hevet over all tvil. Og fluestangen, den ser selvsagt rosa…

The post Little Miss Flyfish appeared first on Hooked.

Selv ikke en tsjekkisk verdensmester kunne hamle opp med Tor Grøthe under NM i fluefiske på Voss i helgen. Seier i fire av fire økter sier det meste.

Av: Endre Hopland

– Det ser bra ut, men jeg er avhengig av å få litt fisk etter lunsj, også. Blanker jeg, blir det ikke seier, sier Tor Grøthe til Hooked etter lørdagens første og fluefiske-NMs tredje fiskeøkt.

Den meritterte fluefiskeren har nettopp gjort reint bord under båtfisket ute på Lønavatnet, og tatt sin tredje strake øktseier i årets NM. Konkurransen er likevel beinhard, og begge lagkameratene i Aurivillii, Jørgen Hagen og den tsjekkiske verdensmesteren og gjestefiskeren Martin Droz, er helt oppe i ryggen på lederen. Det samme er Cato René Vivelid Monsen, som fisker for Piscatorius II. Det er med andre ord i siste fiskeøkt årets norgesmester i fluefiske skal kåres.

Grøthe fisker i elv i siste økt, og har en brukbar sone. Slett ikke den beste i elven, men absolutt fiskeholdig. Fisket går også bra, og sammenlagtlederen leverer for fjerde gang denne helgen. Nok en gang blir det øktseier, og med fire enere i plassiffer-kolonnen er det ingen tvil om hvem som er årets norgesmester i fluefiske. Den totale poengsummen og antall fisk teller nemlig ikke like mye som plasseringen en får i hver økt.

I reine poeng og antall fangede fisk er nemlig Grøthe et godt stykke bak de beste. Nevnte Martin Droz viser derimot at at kvalitet ikke har noe med hjemme- eller bortebane å gjøre, og slår til med hele 57 landede ørreter. Dette resulterer i 2124 poeng, den høyeste scoren i mesterskapet. Med seier i tre av fire økter er det ingen tvil om at tsjekkeren gjør en god konkurranse, men tre enere er likevel en mindre enn fire.

Aurivillii kaprer ellers de tre øverste plassene under årets NM, og vinner dermed lagkonkurransen suverent foran Piscatorius II og Piscatorius.

1 of 46

Årets NM gikk altså av stabelen på Voss i Hordaland. Som resten av fylket og landet, har også Voss hatt en kald og sur sommer. Dette har igjen ført med seg kaldt vann i både elver og innsjøer, selv om vi er midt i august. Særlig elveøktene bar preg av dette under årets NM. Dette, kombinert med høy vannstand, gjorde fisket jevnt over vanskelig. Enkelte soner leverte godkjent, men ikke ekstremt.

Les også: Resultater NM i fluefiske (individuelt)

Les også: Resultater NM i fluefiske (lag)

NM samlet ellers både landslagsfiskere og glade amatører, og det er nok ikke fritt for at det var mange som plukket opp et triks og to fra eliten i løpet helgen på Voss. Flere fiskere kunne også fortelle at nettopp det å få prøve seg mot de beste i landet er litt av moroa med NM.

The post Grøthe til topps i fluefiske-NM appeared first on Hooked.

Hvordan klarer en av Norges dyktigste sportsfiskere seg på helt fremmed grunn, i tropiske farvann? Vi tok med oss Vilhelm Skilhagen til Reef´s End Lodge i Belize for å finne ut av nettopp dette. Her er andre episode av The Belize Challenge.

The post The Belize Challenge, Episode 2 appeared first on Hooked.

I min barndoms ørretparadis, der en åtteåring lett kunne dra opp ti steikefisker i løpet av en kveld, er det minst 15 år siden sist jeg så et vak. De to siste tiårene er det nemlig gjeddene som har regjert i det vesle tjernet i skogen. Men de er ikke alene der nede i mørket.

Det er både duskregn og nostalgi i den 22 grader varme augustluften, der jeg rolig trakker innover gjengrodde, men likevel kjente stier. Her har jeg gått utallige ganger tidligere, og lagt ned hundrevis av fisketimer. Jeg har ikke fått ørret her siden 90-tallet, og det er egentlig ikke så rart. På folkemunne heter det seg nemlig at det ikke er ørret her lenger. Dette stemmer ikke. De finnes her fremdeles, men de er ikke mange. Derimot er det store. For store for sultne gjedder.

Da jeg var en liten pjokk var det vakringer overalt her i tjernet, men det var altså før gjeddene tok over som toppredator blant vannliljer og nøkkeblomster. Akkurat når dette skjedde er jeg ikke helt sikker på, men det er minst 21 år siden. Det var nemlig da, sommeren 1994, at jeg fikk min aller første gjedde. Og det var nettopp her det skjedde. Jeg stod på den samme flytetorven den gang som jeg akkurat nå er på vei utpå, og kastene gikk i vifteformasjon fra sivkant til sivkant, akkurat slik jeg hadde lest at det skulle gjøres i den månedlige fiskelektyren. Og det fungerte.

De største forskjellene på den gang og nå er at jeg har doblet tonnasjen i støvlene. Vannet står derfor mye høyere oppover leggene enn det jeg har minner om. Dessuten er spinnstangen og Lilleauren-sluken byttet ut med fluestang og en tung streamer. Fargene er likevel like, kobber og rødt. I mørkt vann er denne kombinasjonen nesten alltid uslåelig, og en gjør jo ikke store forandringer på et vinnerlag med mindre en må.

Turene til denne vesle torven har ikke vært hyppige nå i voksen alder, men en og annen økt har det blitt. Fiskene har det vært langt mellom, men noen gjedder har det altså blitt i årenes løp. Ingen store, men snittet er jevnt. To-fire kilo er klassikeren. Fine fisker med mørke farger og klare tegninger.

Jeg er ingen stor fan av miljøkriminalitet, men kan ikke legge skjul på at jeg liker gjeddene som art. Fisken er gjennomført rå, og et helt drøyt rovdyr. Strengt tatt er det heller ikke fiskens skyld at den har blitt satt ut et sted den ikke hører hjemme.

Her i tjernet har gjeddene beitet ned det aller meste av ørretstammen. Antagelig ble også ørreten i tjernet ulovlig satt ut her en eller annen gang for mange år siden, så hvor stor skaden egentlig er kan sikkert diskuteres. Uavhengig av dette er ørreten altså i et soleklart mindretall, men de fiskene som fremdeles finnes her, er til gjengjeld godt voksne.

Ørreten som svømte etter wobbleren min en klar dag i mai i år er med hånden på hjertet den aller største jeg noen gang har sett. Til og med større enn de rømte regnbuepuddingene vi fisker i fjorden. Og ikke minst mye penere. Lang, feit og grov, med skikkelig krokkjeve. Fisken var ikke interessert i å ta, men fulgte rolig etter plastagnet som bare for å ta en kikk.

Fiskeskjelven var total da kjempen snudde med langsomme bevegelser tre meter fra land, og jeg så den selvsagt ikke igjen. Der og da bestemte jeg meg likevel for å gjenoppta ørretfisket i det vesle skogstjernet. Kjempefisken, som garantert har vokst seg stor på en diett av smågjedder, gjorde nemlig noe med meg. Trolig var det nettopp det å se en så stor ørret i barndommens småørrettjern som gjorde opplevelsen så rå. Hvis det da ikke var det å faktisk se en brunørret på over fem kilo all in all. Jeg har ikke fasitsvaret, men at det måtte fiskes mer her var i alle fall hevet over all tvil.

Jeg lar den tunge streameren suse utover det blanke vannspeilet, og fortommen synker kjapt. Den kobberkledde og langskaftede kroken med den røde stjerten blir rykket mot land mer ujevne bevegelser. Akkurat hva den imiterer må fuglene vite, men den er i alle fall ganske godt synlig der ute i tjernet.

De tre første kastene er resultatløse. Som forventet. Jeg har i det hele tatt veldig lite tro på at jeg skal få en av de få ørretene som faktisk svømmer rundt uti her. Kanskje en gjedde, men neppe en ørret.

Men så smeller det. På det fjerde kastet. Midt ute i vannet. På en god meters dyp. Det rykker godt til i den gamle og velbrukte sekserstangen, og fisken er oppe og slår nesten på direkten. Dette er utvilsomt en ørret, og den er av et helt annet kaliber enn tusenbrødrene på 200 gram jeg fisket her i barndommen.

Kampen blir artig, men kort. I det varme sommervannet gir ørreten opp etter fire utras, og den er aldri i nærheten av backingen. Fisken glir udramatisk inn i håven, og jeg kan løfte en nydelig og smellfeit skogsørret opp på den våte torven. Det er ikke kjempen jeg så i mai, ikke på langt nær, men fisken som ligger foran meg er likevel diger for å være dette vesle tjernet. Godt over kiloen. Garantert. Og den er helt strøken. Denne ørreten har ikke vært i nærheten av en gjeddekjeft.

Fisken veies til 1280 gram. Det er en av de største brunørretene jeg noen gang har fått, og den aller største på flue. Det er kult, men det som gjør det hele virkelig moro er at den er tatt her, i barndommens ørrettjern.

Det er ikke snakk om at denne fisken skal spises. Har den blitt så stor i et vann fullt av sultne gjedder, gjør den opplagt noe riktig. Trolig bidrar den også til å holde bestanden av smågjedde nede. Etter et par kjappe bilder får ørreten sige rolig tilbake der den kom fra. Det er en god følelse.

Det blir ikke flere kast denne ettermiddagen. Det er ikke nødvendig. Den virkelige kjempen er ikke lenger så interessant. Ikke i dag, i alle fall. Jeg har fått en fisk som nå for tiden er veldig sjelden i dette vesle tjernet, og jeg topper ikke fangsten denne turen. Det er helt i orden. Men om jeg skal tilbake og prøve mer etter kjempen med krokkjeven på et senere tidspunkt? Definitivt.

The post Den store ørreten i det vesle skogstjernet appeared first on Hooked.

I helgen gikk Nordisk Mesterskap i casting og fluekasting av stabelen i Eskilstuna i Sverige, og Norge gjorde en meget god figur.

Av: Endre Hopland

Det var en god delegasjon nordmenn som reiste østover til Sverige for å delta i det nordiske mesterskapet, og med hele 49 medaljer innkassert fordelt på casting og fluekasting, ble mesterskapet en stor suksess sett med norske øyne. Icasting ble det til sammen fem gull, åtte sølv og 14 bronse, mens det i fluekasting ble ni gull, seks sølv og syv bronse.

– Anita Strand fra Holmestrand tok alene fem gull og en bronse, mens Grethe F. Josephsen fra Horten tok gull i Ørret lengde. Mikael Blomberg fra Skien tok på sin side gull i Sjøørret lengde med hele 49, 87 meter som lengste kast, mens Jan Vidar Josephsen fra Kristiansand ble nummer to i samme klasse med et kast på 46,21 meter, sier generalsekretær i Norges Castingforbund, Thorgeir Gustavsen til Hooked.

Utenom disse tok Steinar Røstad fra Tønsberg gull i Laks lengde, med et lengstekast på 55,30 meter.

– Dette er et riktig godt tohåndsfluekast. Vidar Næss fra Sandefjord gjorde også sine saker bra, men havnet like bak med et kast på 54,97 meter, sier Gustavsen.

Den samme Næss tok ellers andreplass i klassen Spey 15,1´, mens Geir Hansen fra Bergen havnet på plassen bak. I klassen Spey 18´ var det derimot Næss som havnet på tredjeplass, mens Hansen gikk helt til topps.

I castingøvelsene viste generalsekretæren selv seg dominant, og Holmestrandmannen som kaster for Drammens Sportsfiskere stakk av med gullet i både Flue presisjonog Haspel Arenberg. Det ble ellers sølv i Haspel lengde enhånds og Flue lengde tohånds, mens bronsene kom i Flue lengde enhånds, Haspel lengde tohånds og Rulle lengde tohånds.

– Dette ble en god avslutning på sesongen, som startet med seier i veteran-VM i øvelsen Flue presisjon. Med elleve medaljer i norgesmesterskapet, lå det jo en forventning også til nordisk, sier han til Hooked.

Gull ble det også på Per Øivind Ask fra Drammen/Hokksund, både i Rulle presisjon og Haspel lengde enhånds. Utover dette ble det også sølv i øvelsene Haspel presisjon, Haspel lengde tohånds og Rulle lengde tohånds, samt bronse i Haspel Arenberg.

De siste medaljene var det Åge Larsen og Trond Haraldsen som stod for. Larsen tok gull i Flue lengde enhånds og bronse i Flue presisjon, Haspel lengde enhånds og Flue lengde tohånds. Haraldsen tok på sin side bronse i Rulle presisjon og Haspel presisjon.

– Et veldig bra mesterskap, og det var en godt fornøyd gjeng som reise hjem søndag, sier Gustavsen.

The post Norge tok 49 medaljer under nordisk mesterskap i casting appeared first on Hooked.